|
Australia
2002
|
|||||||||||||||||||||||||||
|
2002: Alene ut i den store
verden, en måned Down Under. Melbourne, Australias nest største by, hvor det er skyskrapere i hopetall. Melbourne Museum er definitivt verdt et besøk viss man er i byen. Museet har blant annet en veldig interessant avdeling om Darwins lære. Han må ha vært en smart fyr! Fra Melbourne og opp til Adelaide er det å anbefale at man tar en tur langs The Great Ocean Road. Jeg tok denne turen som en dagstur, og det var altfor mange kilometer å kjøre på en dag. 600 kilometer totalt og et turistmønster som ikke passer min feriestil. En annen tabbe jeg også gjorde på denne turen var å kjøpe et coast-to-coast busspass fra Sydney til Perth. Jeg hadde kommet bedre ut med å kjøpe billett fra sted til sted. Dessuten så ville jeg valgt å fly fra Adelaide til Perth. 36 timer på en buss er ikke noe å hige etter spør du meg. Avstandene i Australia er vanskelig å skjønne dersom man ikke har opplevd de på kroppen. Det tar 5 timer å fly fra Perth til Sydney og man stiller klokka 3 timer! Australia er større enn Europa, og myten om at det er en liten øy på andre siden av jorda kan avkreftes. Adelaide, en liten trivelig by hvor man opererer med en halv tidssone! Fra Melbourne til Adelaide justeres klokken en halv time, og det må være den eneste delstaten i verden hvor man gjør dette. Fra Adelaide går turiststrømmen opp til Uluru og Alice Springs. Jeg valgte å ikke reise opp dit. Det er veldig langt å reise for å se en svær stein midt i ingenting. I steden reiste jeg vestover til Perth. Fikk med meg en to-dagers tur til Kangaroo Island. Definitivt verdt et besøk, men bruk gjerne litt mer enn to dager! Etter en helvetestur på 36 timer i buss fra Adelaide til Perth så var jeg kommet fra til den endelige destinasjonen. Bussen går kun en gang i uken så jeg fikk litt lenger tid i Perth enn egentlig tenkt. Det løste jeg ved at jeg leide bil i fem dager og fartet litt rundt. Kjørte inn til Wave Rock, en steinformasjon som er ut som en gedigen surfebølge. Det er sinnsykt langt å kjøre bare for å se en stein, men har man tid og lyst så er det et utrolig syn. Kjørte videre ned til Albany og opp langs kysten tilbake til Perth. Var innom flere små steder, og det passer meg mye bedre enn disse millionbyene. Walpole, blant annet, har 450 innbyggere! Det er mye å se langs kysten, og det er en utrolig frihet å kunne se det man vil akkurat når man vil og hvor lenge man vil. Det å leie bil gir alle disse fordelen, men det er ganske dyrt. 3. desember satte jeg meg på flyet tilbake til en hektisk og rutinepreget hverdag. Hadde en lengre mellomlanding i Singapore slik at jeg rakk å se noe av byen før flyturen fortsatte via Bangkok og København tilbake til Oslo. Steder jeg besøkte, ting jeg så og steder å bo i løpet av en tur:
|
||||||||||||||||||||||||||